For fotopisk seende har øyet sin maksimale sensibilitet ved bølgelengden 555 nanometer, hvilket er en gul-grønn kulør. For skotopisk seende derimot er sensibiliteten størst ved bølgelengden 505 nanometer, hvilket er et blå-grønt lys.

Skotopisk adapsjon
Innen lysteknikk og forskning fokuseres det mest på fotopisk seende. Vi har dog en utfordring ved at hvert individ ikke har nøyaktig samme sensibilitet. Derfor har man i CIE (en internasjonal organisasjon innenfor belysningsområdet) blitt enige om en standard ”CIE standard observer” for å definere sensibiliteten for ulike bølgelengder.

Den spektrale sensibilitetskurven V(#) viser øyets sensibilitet innenfor det synlige spektret, fra 380 til 760 nanometer. Ved 555 nanometer er sensibiliteten størst, mens ved 400 bare en tusendel av det høyeste nivået. I praksis innebærer dette at én watt tilført strålingseffekt i det gul-grønne området er 1000 ganger mer effektiv enn én watt i det dypblå området. Sammenlignet med monokromatiske (ensfargede) lysdioders angitte lysfluks; Blå dioder har mye lavere lysfluks enn en gul diode tross samme effekt. Lysfluksangivelser er altså harmonisert mot øyets sensibilitet.

Lyseffekt
Det er upraktisk å benytte watt som målestokk for lyset ettersom øyets sensibilitet er ulik innenfor bølgelengdene. I stedet måler vi lyset i lumen, lm, og kaller dette for lysfluks. 1 lm i bølgelengde 555 nanometer tilsvarer en strålingseffekt på 1/680W, mens tilsvarende verdi for bølgelengde 400 nanometer krever 3,5W.

Relasjonen mellom lumen og effekt i watt er viktig ettersom den ligger til grunn for kalkulering av belysningsstyrken som man får med en spesifikk lyskilde etter dens evne til å generere lys innen de ulike bølgelengdene ihht CIE-definisjonen.

Visuell evne
Øyet har en evne til å tilpasse seg etter et bredt register av belysningsstyrke

• Klart sollys – 100.000 lux
• Normal gatebelysning – 10 lux
• Klar stjernehimmel – 0,2 lux

Men øyet fungerer ikke like bra under forskjellige belysningsforhold. For eksempel har belysningen en direkte effekt på evnen til å kunne skille mellom detaljer. Generelt er det slik at jo mer lys desto bedre er synsevnen, men utover et visst punkt skjer ingen ytterligere økning.

Størrelse og kontrast
Synsevnen er også påvirket av størrelsen på et objekt og kontrastforholdene. Man kan avlese effekten av størrelse og kontrast i et diagram, se bilde.
Når belysningen planlegges må man ta hensyn til disse faktorene for gjeldende arbeidssituasjon. I en korridor kan vi normalt nøye oss med en lavere belysningsstyrke. I andre situasjoner, som for eksempel finmekanisk arbeide, konfeksjonsindustri, trykkerier og liknende kreves høyere belysningsstyrke.

Adapsjon
Adapsjon er en prosess der øyet tilpasser seg etter den rådende lysintensiteten innen det visuelle fargespektret. Begrepet benyttes også for å markere en sluttilstand i tilpasningsprosessen. For eksempel kan øyet være ”apdatert mørkere” som et uttrykk for at det er tilpasset et mye lavere belysningsnivå. Adapsjonsnivået er det nivå som øyet er tilpasset til etter en rådende og varig lysnivå.